Karla Linhave Siverts

Da Karla ble kåret til «bondelagskokken» i 2015 sa hun:

Jeg ønsker å reise rundt i landet og møte bønder. Planen er at det skal bli en blogg.

Da hadde hun allerede levd med kreften i to år. Bloggen hun fortalte om er den du ser på nå. Domenet KokkeKarla var opprettet. Oppskriftsider påbegynt. Hennes opprinnelige plan var en nettside med Karlamat. I stedet ble det KokkeKarlas legatside.

Farfaren var én av inspirasjonskildene da Karla som 15-åring skulle velge sin yrkesvei. Hun valgte kokkelinja ved Rosenvilde videregående skole, og det var her, og ute i praksis, at hun virkelig begynte å brenne for faget.

Etter at hun fikk fagbrevet jobbet hun ved en rekke av landets beste restauranter som gourmetkokk. Det var ingen tvil om at den unge jenta fra Skui hadde noe på et toppkjøkken å gjøre. Men eventyrlysten og sulten på livet valgte hun å reise for å oppleve verden. Inspirasjonen fra utallige matkulturer hun erfarte på turen fulgte henne gjennom hele karrieren.

Tøff og uredd ble hun en del av et mannsdominert fagmiljø. Et miljø kjent for å være røft og hardt. Karlas væremåte skilte seg fra kollegaer og sjefer. Tydelig og ærlig, men med en mildere væremåte utfordret hun de aller dyktigste på kjøkkenet.

Med inspirasjonen fra reisen og sin lidenskap for norske råvarer fant hun sin egen vei. Hun ville at maten skulle være enkel og ren, uten å blande inn for mange smaker. Hun utfordret de tradisjonelle rettene med nye kombinasjoner.

Dyktig og nytenkende ble hun en naturlig del av konkurranser og forskjellige TV-produksjoner. Hun ble en synlig kokk gjennom programmer som «Hellstrøms mesterkokk», «Mitt kjøkken ruler» og «Kokkenes kamp», – i tillegg til å kokkelere på direkten for «Sommeråpent» og «Sommertid». Selv om hun var mye i media og fikk mye oppmerksomhet var hun aldri på jakt etter kokkestjerne status, – hun satte alltid maten først.

Lidenskapen for norske råvarer bygde seg større med tiden og ble et varemerke for den unge kokken. Hun hadde en unik måte å gjøre det vanlige tilbehøret til selve hovedretten. Ramsløk og oksehaler var noen av de glemte råvarene som fikk ett nytt pust med Karla.

Hun lot seg aldri begrense til en spesiell retning innenfor den kulinariske verden. Japansk, fransk, thailandsk, italiensk for å nevne noen, gikk hyppig igjen i menyene hennes, – hånd i hånd med norske klassikere.

Som 25-åring ble hun kjøkkensjef for Smalhans. Her fikk hun enda større frihet til å eksperimentere med tradisjonelle retter. Restauranten fikk innpass i Bib Gourmand i Michelin guiden 2016 mens Karla var kjøkkensjef.

Gjennom hele sin karriere var Karla opptatt av å utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Uansett om det var grønnsaker eller kjøtt, – alt kunne brukes. Minst mulig av maten skulle kastes. Hun hadde stor respekt for dyr, og var opptatt av å benytte alle dets stykningsdeler i sin matlaging. Hun så også bondens viktige rolle og var opptatt av måten grønnsaker og frukt ble dyrket på, og ikke minst hvor de kom fra. Økologisk, kortreist, lokalt var viktige momenter. For eksempel ble Smalhansmenyen satt opp etter hva sesongens råvarer var.

I 2013 ble hun og ektemannen Thorleif Linhave Bamle foreldre til lille Juno. Det var her, under keisersnittet, at eggstokkreften ble oppdaget. Cellegiftkurer ble igangsatt. Etter tredje cellegiftkur kom beskjeden fra legene: den hadde ikke lenger effekt, og kreften hadde spredd seg til store deler av kroppen.

Karlas fetter opprettet «Karla og håpet» som en kronerulling til immunterapi som siste utvei. Familie, venner og ukjente støttet opp om facebooksiden, og bidragene strømmet inn. Den store givergleden gjorde sterkt inntrykk på Karla. Dessverre viste det seg at heller ikke immunterapi var en utvei.

Da Karla sovnet inn Sankthansaften 2016 hadde hun og hennes lille familie levd med kreften i to og et halvt år.

Selv med en sterk jævel inni der som herjer med kroppen, som hun selv formulerte det til en journalist, var Karla full av positivitet, styrke og håp gjennom hele sykdomsperioden. Hun var aldri bitter, men så fremover og sugde til seg alle øyeblikk sammen med Thorleif og Juno,  -samtidig som hun kom på nye ideer til menyen på Smalhans. I tillegg leverte spalter til magasiner, stilte opp på matprogrammer og begynte med kokkeboken, Eventyrlig, sammen med Øivind Hånes, Mats Widen og Kenneth Hansen.

Karlas matfilosofi vil leve videre. Hennes ærlige, ydmyke og vennlige personlighet, kombinert med nysgjerrighet og sulten på kunnskap blir stående for alltid.

Karla blir omtalt som sin generasjon Øivind Hjelle, – dyktig på smak, teknikk og unik formidlingsevne. Hun var, og er, en inspirasjonskilde for menn og kvinner i yrket, – uredd for å teste nye ting eller å gå sin egen vei. Karlas kunnskapstørst og nysgjerrighet gjorde at hun alltid lå i forkant av trender. Hennes kamp for å utnytte ressurser bedre har også vært et viktig pust inn i kokkemiljøet. Måten hun klarte å sjonglere mellom å være en høyt respektert kokk, og ett lyttende medmenneske med et stort smil og en enorm godhet. Alle som var rundt Karla følte seg inkludert og sett.